Navn
Æsa Björk
Kommer fra
Island
Bor
Fram til høsten 2014 delt mellom Bergen/Norge og byen Alfred, i New York fylke.
Utdannelse
1991- 1997 BA (Hons) og MDes fra Glass avdelingen ved Edinburgh College of Art samt utvekslingstudent ved VSUP Praha School of Arts, Architecture and Design, Glass avdeling ved Vladimir Kopecky.
1997, 2001, 2005, 2006 & 2009 Sommerkurs ved Pilchuck Glass Skolen, USA.
Hva jobber du med?
Jeg arbeider med skulptur og installasjoner som ofte inkluderer elementer av glass.
Hva inspirerer deg?
Jeg blir inspirert av menneskets eksistensielle kamp med seg selv og omgivelsene. Kunstnere som klarer å sette lys på og blotte seg selv med å a vise frem menneskets svakhet, styrke, og gjerne tragikomiske situasjoner vi som mennesker befinner oss i har inspirert meg igjennom tiden. Dette inkluderer kunstnere fra alle genre. Jeg var så heldig å se Tadeusz Kantor og gruppen Cricot 2 som tenåring i Reykjavik på 80 tallet, senere oppdaget jeg Samuel Beckett og filmskapere som Tarkovsky. Jeg er også oppvokst i en familie som har introdusert meg til et bredt spekter av kunstuttrykk og filosofi som har inspirert meg. Min oppvekst på Island har vært en inspirasjonskilde selv om den er mer indirekte i form av opplevelser av natur og farger som så kommer tilbake i måten jeg velger å utrykke meg på.
Øyeblikk hvor jeg opplever en viss ensomhet av mangel på et bedre ord for å beskrive følelsen hvor jeg ser meg selv eller andre mennesker i en større sammenheng, gjerne blottet av de beskyttende mekanismene vi bruker til daglig.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Prosessen bak arbeidene mine begynner gjerne med en følelse som jeg så forsøker å konkretisere. Min egen kropp blir ofte et utgangspunkt for disse undersøkelsene sånn som i Impressions-arbeidene jeg har arbeidet med i det siste. Glass har vært et viktig materiale for meg siden det har kvaliteter sånn som skjørhet og styrke som referer direkte til de følelsene jeg prøver å beskrive. Glass gjør det også mulig å fremheve flere lag, reflektere og eksponere innside og utside samtidig, som er også noe jeg liker å arbeide med. Når jeg stiller ut så er jeg svært opptatt av lokalet og hvordan arbeidene fungerer i romet som helhet. Jeg har også gjerne brukt lokaler som allerede har en historie eller en viss karakter som jeg enten referer direkte til i arbeidet eller som fremhever de kvalitetene jeg arbeider med. Som eksempel på dette er en installasjon jeg hadde i Lepramuseet – St Jørgens hospital i Bergen 2002.
Mitt arbeid med glass og rom har videre ført til både bestillingsverk og utsmykninger som har vist en annen side ved måten jeg tilnærmer meg transparente materialer og arbeid med rom. Selv om ikke glass alltid er det materialet jeg bruker så er det gjerne slik at jeg leker med de aspektene det har både i seg selv og måten kontrasten mellom tranparente og ikke transparente materialer kan fremheves.
Hvorfor ble du boende i Bergen?
Etter endt utdanning i Skottland 1997 så fikk jeg nordisk støtte til å reise til Bergen og bli kjent med glassmiljøet der. Min mor Bergljot Jonsdottir, daværende festspilldirektør, ga meg husly og jeg fikk fremleie et atelier på USF. Det var svært viktig siden jeg hadde fått invitasjon til å være med på to viktige utstillinger i Storbritannia og manglet både penger, atelier og sted å bo på det tidspunktet. Den støtten jeg siden fikk fra både Bergen Kommune, Kavli Fondet og den Norske Stat gjøre det mulig å etablere meg i Bergen. For meg presenterte Bergen mange aspekter som var svært viktige for meg. Det har et aktivt og mangfoldig kunstmiljø som jeg har hatt stor glede av å bli kjent med. Når det gjelder det visuelle feltet og måten glass ble kategorisert på så ble jeg fort klar over at Norge hadde et stykke igjen i forhold til de miljøene jeg hadde blitt kjent med i Praha, USA og Storbritannia. Dette gjorde at jeg begynte å fantasere om et sted som kunne bli en døråpner for kunstnere som meg. Et fellesverksted for kunstnere som ønsket å eksperimentere med glass i tillegg til å være et utstillingssted for å vise bredden av kunstutrykk glass kan representere. Dette ble til S12 Galleri og Verksted i Skostredet.
S12 åpnet dørene i 2007 og har siden den gang utviklet seg til å være et internasjonalt anerkjent sted som har vist frem og samarbeidet med flere kunstnere som er blitt internasjonalt anerkjente for sitt arbeid. Selv om S12 har fått mye støtte igjennom tiden fra både Bergen kommune, Norske Kunsthåndverkere og Kulturrådet så har det vært en svært vanskelig kamp å bygge opp en forståelse for hva både S12 og jeg som kunstner som arbeider med glass står for. Denne forståelsen har hovedsakelig kommet fra etablerte miljøer i utlandet sånn som de tilknyttet Pilchuck Glass School i USA. Det at jeg nå befinner meg som gjestekunstner og lærer ved en skulpturavdeling som samtidig er definert som ett av USAs beste glassprogrammer er på mange måter et resultat av arbeidet med S12, men også et resultat av et ønske om å være en del av et miljø som tilnærmer seg materialet uten snevre kategoriseringer over hva glass kan representere og blir akseptert som innen det visuelle kunstfeltet. Jeg håper at den positive erfaringen jeg har hatt i USA gir meg ny glød får å fortsette kampen når jeg returnerer på fulltid til Bergen høsten 2014.
Hva er det beste med miljøet og byen?
Det jeg opplever som mest positivt ved Bergen er den ekstremt mangfoldige og eksperimentelle kunstscenen. Størrelsen på byen er også akkurat passelig for å kunne ha oversikt og kunne bevege seg mellom de kulturtilbudene som finnes. Måten Bergen kommune har støttet grasrotbevegelser av forskjellig art ser jeg også som helt enestående og gjør Bergen til ett av de mest attraktive stedene å bo for en kunstner som har ønske om å engasjere seg, bygge opp miljø og ha initiativ til egne prosjekt.
Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
Det som preger meg som menneske og måten jeg tilnærmer meg kunst er et ønske om dialog, samarbeid, åpenhet og aksept av alle kunstformer. Jeg har ofte undret meg over hvor sjelden jeg treffer på mennesker som vandrer utenfor sin egen krets. Dette er ikke et særegent bergensk problem, men kanskje bare et menneskelig fenomen hvor vi beholder oss innenfor kjente miljøer. Men ja, jeg savner mer samarbeid og større aksept hvor trangen til å kategorisere og sette utrykk og materialer i bås for så å kunne ekskludere de irriterer meg. Jeg føler at det finnes grenser i det bergenske kunstmiljøet som ikke har nødvendigvis med kvalitet å gjøre, men med makthierarki og tradisjon hvor det kan være vanskelig å komme videre uten de ”riktige” forbindelsene. Det finnes selvfølgelig gode unntak og ett av de tingene som gjør Bergen så attraktiv er at det finnes så mange forskjellige miljøer å forholde seg til. Miljøer som er svært åpne når man først gjør seg kjent med dem.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Akkurat nå så underviser jeg et kurs i glasstøping hvor jeg samarbeider med Coral Lambert som leder skulpturavdelingen her i Alfred. Det har vært veldig gøy å se på måter man kan blande sammen teknikker innenfor metall og glasstøping, samt undersøke konsept hvor disse to materialene kommer i dialog. Jeg veileder også første og andre års Master-elever og fjerde års Bachelor-elever (seniors). Sammen forbereder vi en gruppeutstilling i et gammelt nedslitt og forlatt postkontor nå til jul, noe jeg gjør for å introdusere dem til å arrangere egne utstillinger og bruke lokaler som finnes, men som er ikke nødvendigvis tradisjonelle utstillingslokaler.
Ellers så ble arbeidene mine akseptert til The Coburg Glass Prize utstillingen i Tyskland som finner sted 2014, samtidig som jeg viser arbeider i Pera Museum i Tyrkia som en del av en gruppeutstilling av Nordisk glass arrangert og kuratert i Sverige. Min neste separatutstilling blir så i S12 mot slutten av 2014.
